Refleksjonsnotat 3 – vitenskapsteori:
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon.
Innledning
Dagens kunnskapssamfunn og skolevirkelighet er
stadig i endring. Den raske utviklingen av digital teknologi og den økende bruk
av sosiale medier utvikler stadig nye former for samarbeid og læringsarenaer. «Ut
fra sine kulturelle erfaringer utvikler menneskene strategier for å huske, å
forstå, å resonnere, å lese, å løse ulike typer problemer, å vurdere og bedømme
situasjoner, å argumentere og å benytte ulike slags verktøy. Læring må derfor
forstås som noe dynamisk og foranderlig» (Säljö, Roger, 2006:66 ). Dette gir skolen flere læringsarenaer og flere
samarbeidsmuligheter for læring. Hvor godt er skolen forberedt
på teknologibaserte aktiviteter i undervisningen, og hvordan kan dette brukes
til å samarbeide med museumsaktiviteter?
Mitt forskningstema i masteroppgave er hvordan bruke digital teknologi i samarbeid skole og museum, for å støtte og videreutvikle kunnskap og læring innen kunst, design og arkitektur?
Mitt forskningstema i masteroppgave er hvordan bruke digital teknologi i samarbeid skole og museum, for å støtte og videreutvikle kunnskap og læring innen kunst, design og arkitektur?
Diskusjon om egen vitenskapsteoretisk posisjon
Vitenskapsteori dreier seg om hva forskning er –
altså å produsere kunnskap. Forskning er viktig i
samfunnsutviklingen. OECD definisjon på forskning er : en systematisk og metodisk søken etter ny
kunnskap og nye ideer.
Vitenskapsteori
dreier seg altså om å kartlegge og analysere hva som er et vitenskapelig fags
oppgaver, arbeidsmåter og metoder, analyseformer, resultater og rolle i
samfunnet og hvilken kunnskap som er sann og gyldig. (Kjell Emil Granå)
Alvesson, og Sköldberg skriver i innledningen i boken «Tolkning och
reflection» om forskerens tilstedeværelse og tolkningsarbeid, at man som
forsker studerer fenomener i sine naturlige omgivelser og prøver å forstå eller
tolke fenomen ut fra betydningen menneskene gir dem (s :17). Vitenskapsteori dreier seg altså om å kartlegge og
analysere hva som er vitenskapelige oppgaver, arbeidsmåter og metoder,
analyseformer, resultater og rolle i samfunnet.
«Når man skal undersøke et fenomen,
er det mulig å velge mellom flere perspektiver. Valg av perspektiv får
avgjørende betydning for hvilke sider av virkeligheten man avdekker. Å velge
perspektiv betyr at oppmerksomheten rettes mot et spesielt område av fenomenet.
Det dreier seg om å avgrense, og
følgelig utelukke andre områder som for anledningen ikke
hører med til fenomenet. Det er som
å bruke en lommelykt i mørket. Bare deler blir
opplyst, mens det meste forblir i
mørket» (Johannessen, Tufte og Kristoffersen, 2010, s.
48).
Wenger sier det på en annen måte:
«Et perspektiv er ikke nogen oppskrift; det siger
Ikke noget om hvad man præcis skal gøre.
Det er snarere en vejledning i hvad man skal
lægge mærke til, hvilke
vanskeligheter man kan vente og hvordan man skal gribe
problemer an» (Wenger, 2004, s: 20).
Empirisk
forskning er forskning basert på erfaring om og iakttakelser av fenomener og
hendelsesforløp.(Wikipedia )
Det var to ulike
grunnholdninger innen vitenskapelige kulturer Humaniora og naturvitenskap. Det
var å forstå og forklare.
«En positivistisk orientert vitenskap søker årsaksforklaringer (Store norske leksikon).
Hermeneutikken
ble utviklet som metode innenfor kulturvitenskapene som en forskende forståelse
av i motsetning til søken etter årsaksforklaring. Hermeneutikken
kalles fortolkning eller forståelseslære.
Den
filosofiske hermeneutikken er inspirert av fenomenologien og utformet av
den tyske filosofen Hans- Georg Gadamer. Han
så på forståelsen som noe grunnleggende for alle mennesker og at forskeren var
sentral i forskningsprosessen. Den hermeneutiske tradisjonen
vektlegger opplevelse og fortolkning av mening og hensikt. Alle
vil oppfatte sin egen virkelighet ulikt basert på egne erfaringer og
tolkningene av disse. Helheten forståes og tolkes ut fra delene og vår forståelse og oppfatning
forandres og utvides gjennom tolkningsprosssen.
Den hermeneutiske sirkelen er
et viktig begrep. Alle mennesker bringer sin forståelseshorisont
eller førforståelse med sine holdninger og oppfatninger inn i
forståelsesprosessen, i tolkning av mening. Delene forstås og fortolkes ut fra
helheten, og helheten forstås og fortolkes ut fra delene. På den måten
forandres og utvides vår oppfatning og forståelse av delene og helheten gjennom
tolkningsprosessen.
Særtrekk ved hermeneutikken ligger som kjent i
fortolkning rundt tilnærming til kunnskap, mens fenomenologi heller søker
forståelse. «Mens fenomenologer typisk
er interessert i å illustrere hvordan mennesker opplever fenomener i sin
livsverden, er hermeneutikere opptatt av fortolkningen av mening» (Kvale
og Brinkmann, 2009, : 33).
Ut
fra fenomenologisk perspektiv er det menneskenes opplevelse av sin verden,
hvordan bevisstheten retter seg mot verden og objekter.
Kommunikasjon og samhandling er viktig for at læring skal
skje. Læring inngår i mange sammenhenger og
skjer på ulike måter; i hjemmet, i vennekretsen, i skolen og så videre. Læringsomgivelsene
er noe som påvirker undervisningens form og innhold. ( Hoem , Jon 2005:3)
Museene utvikler formidlingsopplegg for barn og unge og også
tilpasset de ulike undervisningsemner i skoleverket.
«I et sosiokulturelt perspektiv
forstår en læring som et spørsmål om hvordan individer nyttiggjør seg (det vil
si approprierer) kunnskap og ferdigheter som de blir eksponert for. Et viktig
utgangspunkt for å forstå læring er derfor at en betrakter kunnskap og læring
som situert, det vil si som noe som vokser fram av sosiale praksiser. » (Säljö,
Roger 2006 :63)
Et sosialkulturelt syn på læring og
undervisning har med å delta og utvikle kunnskaper i fellesskap med andre.
Læring skjer i en sosial sammenheng (Säljö,Roger, 2006).
Sosiokulturelt perspektiv har
sin opprinnelse med Vygotskij og viktig elementer er kommunikasjon og
medierende artefakter. Håndholdt teknologi er som medierende artefakt.
I et sosiokulturelt
perspektiv vil det å være bevisst de ulike sosiale prosesser som inngår i
læring være viktig. Tilgang til en stor mengde variert fagstoff gir nye metodiske
utfordringer og nye muligheter for å samarbeide, utveksle
presentere og skape ny kunnskap og mening. Læringsomgivelsene må
i stedet forstås som noe som i seg selv påvirker undervisningens form og
innhold (Hoem, 2005: 3).
Nøkkelfaktorer
for å lykkes med å bruke den digitale teknologien har med hvordan den digitale
kompetanse er hos både skolen og museumsformidlere. Ola Erstad definerer digital kompetanse vidt i boken Digital kompetanse
i skolen. «Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk
av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet» (:101).
Ut fra vitenskapelig ståsted og tema i masteroppgaven vil jeg bruke
kvalitative metoder og tilnærming med observasjon og intervju, for å studere
forholdet mellom digital teknologi, skole-museumssamarbeid og læringsutbytte.
«Metode er å etablere prosedyrer og teknikker for å komme fram til mest
mulig relevant og pålitelig kunnskap om samfunnet. Dette er teorier hvordan
informanter bør velges ut, hvordan data skal samles inn og hvordan data skal
analyseres og tolkes.» (Johannessen, Tufte, Christoffersen s: 44)
I kvalitative undersøkelsesmetoder
bygger man på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring(
fenomenologi ). I kvalitativ forskning er det sentralt å se på
kompleksiteten og sammenhengen ved fenomener. De kvalitative metodene kan bidra
med nye spørsmål og presentere flere nyanser og større mangfold.
Det er mange perspektiver på en og samme virkelighet. Målet må være å
utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener slik det oppleves for de
involverte, og da vil mitt perspektiv og
posisjon få betydning for hva slags kunnskap som kommer fram.
I boken Det kvalitative forskningsintervju sier
Kvale og Brinkmann «at samtale er grunnleggende for menneskelig samspill». Vi
lærer folk å kjenne gjennom samtalen, og der kan de snakke sammen om sin
livsverden. Det er en utveksling av synspunkter med struktur og hensikt mellom
intervjueren og de som blir intervjuet. ( Kvale, Brinkmann 2009)
Det
kvalitative forskningsintervjuet omtales som dybdeintervju eller semi-strukturert
intervju. Jeg vil bruke både det
åpne intervju og semi-strukturet intervju, som er mer et dybdeintervju. I det
åpne intervjuet snakker elevene fritt, men i semi-strukturert intervju er det
spørsmål intervjuer ønsker å utdype, komme nærmere inn på.
I forskningsintervjuet må man være bevisst de etiske problemer. Det er
viktig å skape en god atmosfære for å snakke fritt. Men det kan være problem,
hvis det er for nær sosial relasjon mellom intervjueren og de som blir
intervjuet. ( Kvale og Brinkmann s:35) Begrepsbruken angående datakvalitet er
annerledes ved bruk av kvantitative metoder i forhold til kvalitative metoder.
Reliabilitet står for troverdighet i kvalitative metoder og validitet har i
kvalitative metoder å gjøre om gyldighet, hvor godt man klarer å måle det man
ønsker å undersøke.
Oppsummering
Oppsummering
Bruk av andre læringsarenaer som
museum er sammen med dagens
digitale teknologi har stort potensiale for å fremme
kommunikasjon og samarbeid og kan støtte elevers utvikling og kreative prosesser.
Digital teknologi og digitale medier gir muligheter i
formidling i museum og til samarbeid om andre museumsaktiviteter, for en
kunnskaputvikling og en innovativ måte å lære om vår kulturarv.
Litteratur
Litteratur
Vygotskij,
L. S. 2001. Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal akademisk.
Wenger, 2004
Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte
og Line Kristoffersen (2010) Introduksjon
til samfunnsvitenskapelig metode Abstrakt forlag, Kapittel 10, 11, 12,
13, 15, 16, 17. (250 s)
Alvesson, Mats och Kaj Sköldberg
(2008) Tolkning och reflektion :
vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod, Lund: Studentlitteratur.
Kvale og
Brinkmann ( 2009) Det kvalitative
forskningsintervju
Hoem, Jon (2005): Digitale
læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre http://www.infodesign.no/artikler/LMS_vs_PP_v10.pdf
Digital skole hver dag (2005 ) Forskning og
kompetansenettverk for IT i Utdanning www.itu.no www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf
Idunn:
Erstad, Ola, (2007), Den femte grunnleggende ferdighet – noen
grunnlagsproblemer
Säljö,
Roger. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om læreprosesser og kollektive
hukommelsen. Oslo: Cappelen.
Kjell Emil Granå
Vitenskapsteoretiske emner, Frydenlund
02.03.05
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar