Karins blogg for Master i IKT-støttet læring: Refleksjonsnotat 60 studiepoeng

Refleksjonsnotat 2 - nye praksisformer:

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Innledning
Samfunnet er i rask endring når det det gjelder utvikling og bruk av digitale teknologi og digitale medier. Internett, datamaskinen og smart-telefoner er vår tids artefakter, og hos elevene er det en naturlig del av deres verden, til lekser, spill og samvær med hverandre på ulike sosiale medier. Det ligger i Læreplanen K06 om bruk av digitale verktøy som en basisferdighet Men hva med den digitale kompetansen?

I videregående skole har alle elever hver sin bærbare PC og tilgang til store mengder informasjon som et nettbasert og interaktivt « klasserom» med hele verden som læringsarena. Å ta i bruk de ulike digitale mulighetene som finnes, er å møte elevene i deres medievirkelighet. «Det viktigste er å skape varierte og engasjerende læringsarenaer som avspeiler og oppmuntrer læring som en dynamisk prosess i kontinuerlig endring i størst mulig samsvar med både individuelle og kollektive behov» (Stipendiat Jon Hoem, Høgskolen i Bergen 2004)

Refleksjon om IKT og pedagogisk utvikling

Med Kunnskapsløftet (2006) er bruk av digitale verktøy innført som en grunnleggende ferdighet som skal integreres i alle fag på fagets premisser. Forskning har vist at de som lykkes med å integrere IKT i undervisningen har en fagdidaktisk kompetanse . En slik kompetanse kan beskrives som en sammensmeltning av fag, pedagogikk og digital kompetanse. Det innebærer nysgjerrighet og interesse for å utforske de mulighetene som ligger i en faglig kontekst og vurderingen til å ta i bruke de digitale muligheten som kan bidra til elevenes læring.

Ola Erstad skriver i artikkelen Den femte grunnleggende ferdighet i Norsk pedagogisk tidsskrift 1/2007: «Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.»

Forskere har sett på hvordan TPACK har blitt bruk i undervisning i teknologibaserte aktiviteter. Å skape et undervisningsmiljø hvor digital teknologi brukes, støtter nye læringsprosesser med en dypere læring og kunnskapsutvikling med TPACK, i forhold til innhold, pedagogikk og teknologi sett i sammenheng.

En viktig forutsetning for å lykkes i pedagogisk utvikling med IKT har med lærernes digitale kompetanse og mestring av nye kommunikasjonsformer og læringsarenaer. Den digitale sammensatte kompetansen må videreutvikles både ferdigheter, kunnskap og holdninger med IKT. Det er vesentlig at lærere har god kunnskap om digitale teknologien, om de ulike programvarene og verktøyene og ferdigheter til å bruke dem.

“We need technology in every classroom and in every student and teacher’s hand, because it is the pen and paper of our time, and it is the lens through which we experience much of our world.” sier Tom Sexton, Sandhurst Catholic Education Office.

“We recognize that young people are the future workforce and leading creators and earliest adopters of ICTs. They must therefore be empowered as learners, developers, contributors, entrepreneurs.” (World Summit on the Information Society, Geneva Declaration of Principles 2003)

LMS

Jeg jobber i videregående skole. LMS, både Fronter og Itslearning, er læringsplattformer som blir brukt i stor grad og på ulike måter i videregående skole. Det er mange meninger om disse plattformenes funksjonalitet. Noen ser på det mer som et administrativt system. Jeg har aktivt brukt læringsplattformen Itslearning i mine fag , til ulike undervisningopplegg, bilder, film, linker, oppgaver og vurderinger. Det er et lukket system med passord. Ved bruk av Itslearning gjør at alle er orientert og kan orientere seg, hvis de er borte fra skolen, se foredrag, oppgaver, bilder linker og planlegge sine innlevering er og se sine vurderinger. Det jeg ser er at elevene opplever Itslearning som ganske statisk, men har også hatt god erfaring at de synes det er oversiktlig og strukturert.

Men i Itslearning er det også nye muligheter som kan utvikles mer med større potensiale for samhandling med diskusjonsfora, lage porteføljer, mapper, bruk av film, lyd og bilde.

Men stimulerer dette til nyskapende og pedagogisk utvikling i forhold til IKT ?

Web 2.0

Å tilrettelegge mulighetene for å bruke Web2.0, for eksempel med blogg og wiki, har et annet potensiale for læring. Det å gjøre det til en god læringsressurs og læringsarena for elevene gir andre muligheter, men også utfordringer .

Bruk av wikiverktøy støtter opp under et sosiokulturelt læringsperspektiv hvor kunnskap blir konstruert gjennom samhandling i wikien. Dette gir læringsprosesser med rom for interaksjon og dialog (Dysthe, 2003).

Bruk av wiki som samarbeidsverktøy og blogg som refleksjonsarena kan gi en økt forståelse for det å lære. Elevene kan på bloggen reflektere rundt hva de har lært og hvordan de lærer, og det vil også gi meg som lærer et godt innblikk hvordan læringsarbeidet fungerer og i hvilken grad de opplever et læringsutbytte. Bruk av slike digital medier utvikler delingskultur og gir også mulighet for ulike undervisningsarenaer og brukerskapt innhold og utvikler gode samarbeidsstrategier.

Blogg og wiki er også gode verktøy til å implementere andre digitale verktøy og ressurser, som samlet kan gi elevene en god digital portefølje. I et sosiokulturelt perspektiv vil det å være bevisst de ulike sosiale prosesser som inngår i læring være viktig.

Web 2.0 er et åpent og med bruk av Blogg og Wiki, er innholdet søkbart. Måten man jobber i et slikt åpent fora vil få konsekvenser for kunnskap om personvern og nettvett, men det gir også andre muligheter for kreativ utvikling. Det å få elevene med i en brukerskapt innhold, dele informasjon, videreutvikle egne ideer, se på andres ideer, innhente, få og skape kunnskaper på en ny måte gir andre muligheter. Elevene aktive og medvirkende i undervisningen i større grad enn ved bruk av LMS. Deres kompetanse i digitale medier er mange og varierte. De tar det aktivt i bruk og lærer gjennom de sosiale mediene, og de kan utnytte sine interessefelt på ulike måter og dele med hverandre.

I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis er det mange muligheter for elevsamarbeid over Internett. Ved å jobbe sammen i sosiale strukturer, i gruppearbeid og prosjektarbeid kan elevene oppmuntres til diskusjoner og refleksjon , konkretisering, visualisering, forstå hensikten med det de skal gjøre og dialog som er viktig punkter for å motivere. Læring skjer i en sosial sammenheng (Säljö,Roger, 2006).

Læringskulturen i klassen er en viktig faktor og kan bidra til gode læringsprosesser. Det å få med elevene i samarbeid og engasjement ut fra deres egne interesser oppleves meningsfullt. Differensierte oppgaver som både skaper et læringsfelleskap og har områder for individuell utvikling er viktig. I forhold til differensiert opplæring kan ulik programvarer tilpasses de ulike elevenes behov, og gjøre de i stand til å oppnå læringsmålene. På den måten kan man skreddersy forskjellige opplegg i samme klasse tilpasset ulike behov. «I et sosiokulturelt perspektiv forstår en læring som et spørsmål om hvordan individer nyttiggjør seg kunnskap og ferdigheter som de blir eksponert for. Men læring inngår i mange sammenhenger og skjer på ulike måter; i hjemmet, i vennekretsen, i skolen og så videre. (Säljö, Roger 2006 :63).

Med bruk av teknologirike aktiviteter i undervisningen i skolen, vil lærerrollen forandres. Læreren blir mer tilrettelegger og ikke en som har monopol på kunnskapsformidlingen og evaluering. Læreboka blir ikke enerådende som kilde og pensum. Men desto viktigere er det å lære elevene om nettvett, bruk av kilder og personvern.

Elevene må læres i forhold til hvilke strategier de tar i bruk og kan ta i bruk i forhold til digitale verktøy og digital teknologi. Læreboka i papir har et mer statisk innhold og med bruk av det dynamiske digitale innholdet vil det være viktig med strategier for kritisk bruk både å søke og bruke informasjonen de finner på Internett og strategier for å jobbe med informasjon utdype, bearbeide og reflektere og ikke bare klipp og lim. Det å ha evnen til å reflektere over hvordan de bruke den digitale teknologien, kan gi dem mulighet for å vurdere hvordan de lærer å lære, hvilke læringsstrategier med IKT (Erstad 2007:51).

Men det er viktig å skape et godt læringsmiljø og her er klasseledelse viktig. Det kan oppleves utfordrende for lærerne å forholde seg til elevenes bruk av sosiale medier i skoletida. Det viktig i samarbeid med elevene å lage gode klasseregler for hvordan bruken av digital teknologi og digitale medier skal være i timene, og være konsekvent i forhold til de reglene elever og lærer er blitt enig om. Her er det mange snublesteiner og fallgruver.

I kurset Sammensatte Tekster for Internett brukt vi Google Docs og Dropbox i planleggingsarbeidet og i samarbeidet med hverandre, og det fungerte veldig bra. Som verktøy til å samarbeide med andre lærere og skape en delingskultur, kan dette gi gode muligheter til å dele fagstoff, ressurser og verktøy, og som deling og samskrivningsverktøy for oppgaver og planer. I undervisningsplanlegging er det viktig å utvikle av gode oppgavetyper og vurderingsformer som kan inkludere ulike typer digitale medier og verktøy.

Med bruk av ulike typer digitale medier, verktøy og programvare kan det å jobbe tverrfaglig med ulike prosjekter og også over landegrenser med internasjonale prosjekter skape varierte og engasjerende læringsarenaer, nye undervisningsmetoder og nye muligheter.

Den digitale teknologien utvikles stadig og gir muligheter til å bruke dette i skolen. På forskning.no sto det nylig om et dataspill som het Lecture Quiz og er utviklet av NTNU –professor Alf Inge Wang. Det ble testet på elever i forbindelse med samfunnsfagprøve og vakte begeistring hos dem. «Bakgrunnen for å lage dette dataspelet var å medverke til engasjement, sosialisering og læring hos elevane», fortel Wang.

Elevene skulle enten bruk PC, smart-telefon eller IPad og lærerens PC var webserver som kobler seg opp til elevene. Det blir sendt ut en nettside til hver elev med navn og poengsum. Når elevene trykket på svaralternativene, kunne lærer-PC registrere hver elevs svar og gi dem poeng. Å bruke dataspill som læringsarena kan fremme læring. Vi hadde en interessant gjesteforelesning i mars ved Dr. Philip Bonanno fra University of Malta, som tok opp dette temaet med dataspill og læring.

Som avrunding har jeg satt opp en del ord som har relevans til IKT og pedagogisk utvikling og brukt programmet Wordle. Dette er også mulig for elevene å bruke til å skape visuelle tankekart i sine prosjekter.

Oppsummering

Å skape et undervisningsmiljø hvor digital teknologi brukes, kan støtte nye læringsprosesser, og gi mange muligheter for samarbeid og til å involvere elevene på ulike måter.

Dette vil gi pedagogisk utvikling, både i forhold til undervisning med elever og i forhold til teamsamarbeid og delingskultur med lærere, fordi man utvikler delingskultur og gir også nye muligheter for ulike undervisningsarenaer og brukerskapt innhold. Målet må være å skape engasjement, motivasjon og deltagelse, som er viktige faktorer for læring og ny kunnskap.

Litteratur/referanser

Säljö, Roger. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om læreprosesser og kollektive hukommelsen. Cappelen

Olga Dysthe ( 2003 )Dialog, samspill og læring Århus,Klim

Idunn: Erstad, Ola, (2007), Den femte grunnleggende ferdighet – noen grunnlagsproblemer

http://www.idunn.no/ts/npt/2007/01/den_femte_grunnleggende_ferdighet_-_noen_grunnlagsproblemer

World Summit on the Information Society, Geneva Declaration of Principles 2003. http://www.itu.int/wsis/docs/geneva/official/dop.html

Tom Sexton,Sandhurst Catholic Education Office

http://www.slideshare.net/mackas/emerging-technologies-where-r-we-heading

Stipendiat Jon Hoem, Høgskolen i Bergen, Mediesenter Nettverksuniversitetet,

Personlig publiseringssystem som læringsverktøy s:7

mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk

http://infodesign.no/artikler/personlig_publisering_nvu04.pdf