I mitt refleksjonsnotat 1 for et nytt fagområde, har jeg valgt å bruke alternativ 1:
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
Innledning
I høst, siden jeg startet på masterstudiet IKT-støttet læring, har jeg deltatt på to kurs , Felleskurset for IKT- støttet læring og Computer Collaborated Learning.
Gjennom høstens kurs har jeg lært om nye digitale verktøy, nye måter å dele kunnskap på og andre måter å lære på. Vi har brukt kommunikasjonsverktøyet Adobe Connect og samskrivingsverktøy som Wiki og Etherpad.
Adobe Connect var en ny erfaring for meg. Vi brukte den i kursene Computer Collaborated Learning, i felleskurset og på studentseminaret. Vi brukte ulike funksjoner på Adobe Connect, chat, ta opp- recording, være «host» og «presentators»,vise presentasjoner både fra lærere og i studentseminar og hatt nettdiskusjoner.
Arbeidet til felleseksamen foregikk i et felleskap som var teknologirikt. Vi startet med å møtes, jobbe sammen fysisk, snakke, diskutere og lage disposisjon over de punkter vi ville ha med. Vi fordelte oppgaver og begynte å skrive. Vi valgte å bruke Google Docs som samskrivningsverktøy i starten. Vi avtalte tider for å « møtes» på Adobe Connect til samarbeid og oppsummering i løpet av eksamensdagene Da brukte vi også Adobe Connect chat for vi erfarte problemer med lyd og bilde. Vi brukte også chat på Google Docs og Facebook. Etter hvert førte vi inn de skriftlige delene på Wik,i hvor det også ble brukt chat ved siden av. Jeg opplevde felleskapet, kommunikasjonen og måten vi jobbet med gruppeeksamen i felleskurset som veldig interessant og lærerikt.
Så hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning ?
Gjennom mange års praksis i videregående skole i Akershus, har jeg fulgt med i den digitale utviklingen og hvordan teknologien har utviklet seg og blir brukt i skolen.
Nylig har Akershus Fylkeskommune som er min arbeidsgiver, lagt ut et skriv på Itslearning for å informere elever om hva de kan forvente som felles standard i opplæringen, når det gjelder bruk av IKT i skolen:
1. Eleven skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens og
fylkeskommunens til enhver tid aktuelle programvarepakker og verktøy.
Følgende gjelder generelt for alle utdanningsprogrammer og skoler: Læringsplattform,
kontorstøtteverktøy, digitale ordbøker og oppslagsverk og annen fag-/skolespesifikk programvare som er aktuell.
2. Eleven skal gjennom læringsplattformen oppleve en struktur, der planer,
dokumentasjon av læringsprosess og vurdering fremgår på en ryddig og oversiktlig
måte.
Eleven kan forvente at skolen bruker læringsplattformen på en måte som gir forutsigbarhet i
læringsarbeidet. Dette betyr konkret at:
- alle lærere bruker læringsplattformen i alle fag
- oppdaterte planer for faget, informasjon om hjemmearbeid og prøver skal være tilgjengelig i
Læringsplattformen
-relevante notater, filer, pekere, presentasjoner etc ligger tilgjengelig i faget etter undervisningsøkten.
-formelle vurderinger knyttet til kompetansemålene i faget skal finnes digitalt, tilgjengelig for
eleven, enten på læringsplattformen eller i et eget system for å samle vurderinger. Faglærer
orienterer.
3. Eleven skal oppleve et variert utvalg av læringsressurser som er tilgjengelig i
læringsplattformen.
Video, lydfiler, animasjoner, etc skal være tilgjengelig for eleven. Dette kan være ressurser fra NDLA, forlagenes nettsider, NRK skole og/eller andre fagspesifikke ressurser som finnes på nett.
4. Eleven skal ha muligheten til å øke sitt læringsutbytte ved å arbeide med digitale
verktøy i tillegg til kontorstøtteverktøy.
Eksempler på dette kan være:
-Ulike web-baserte presentasjonsverktøy
-Samskrivingsdokument
-Bruk av film, lyd og bilde
-Digitale tankekart og digitale tidslinjer
-Blogg og Wiki
Utviklingsmuligheter og utfordringer - teori og praksis
Disse punkter for IKT standard som elevene skal møte i sin undervisning , tenker jeg på i forhold til hva jeg gjør og hva jeg jeg bidra videre med.
I Kunnskapsløftet (2006) er digital kompetanse en av de 5 grunnleggende ferdigheter og det står om bruk av digitale verktøy og digital kompetanse i læreplanene i fagene. Det gir føringer for undervisningen. Men mange lærere har andre ståsteder i forhold til sin digitale kompetanse , i å bruke digitale verktøy og den digitale teknologien og i den digitale verden.
Definisjon av digital kompetanse:
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.»
Kilde: Digital skole hver dag ITU 2005
Ola Erstad skriver i artikkelen Den femte grunnleggende ferdighet i Norsk pedagogisk tidsskrift 1/2007: «Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.» I forhold til læring er det måter å bruke medier og digitale verktøy på – å lære med, å lære gjennom og lære om.
Jeg jobber på Design og håndverk og har undervist på alle trinnene Vg1, Vg2 og Vg3. I lærerplanen for Vg2 Design og tekstil står det om grunnleggende digitale ferdigheter: «Å kunne bruke digitale verktøy i design og tekstil innebærer å bruke digital teknologi i arbeid med produkter, prosesser, kvalitetssikring og læring. Det innbefatter innhenting og formidling av informasjon, eksperimentering med form, farge og komposisjon og presentasjon av eget arbeid og kompetanse». Jeg har brukt aktivt læringsplattformen Itslearning i alle fag jeg har, til ulike undervisningopplegg, bilder, film, linker, oppgaver og vurderinger. Bruk av Itslearning gjør at alle er orientert og kan orientere seg, hvis de er borte fra skolen, se foredrag, oppgaver, bilder linker og planlegge sin innlevering og se sine vurderinger.
Det jeg ser er at elevene opplever Itslearning som ganske statisk, men har også hatt god erfaring at de synes det er oversiktlig og strukturert.
Men samfunnet er i rask endring når det det gjelder digitale verktøy og digitale medier, og skolen bør følge med i disse raske endringer. Det vil endre praksis og holdninger. Vi bør møte elevene i deres verden.
Det jeg vil utvikle videre i min praksis i skolen er å ta i bruk de sosiale medier.
Hvordan er lærerens dialog med elevene i klasserommet i forhold til teknologi og digital kompetanse ?
Digitale medier gir mange muligheter for samarbeid og læring og kan støtte nye læringsprosesser og gir nye muligheter til å involvere elevene på en annen måte. Elevene verden er den digitale verden. Det er deres hverdag. Ved å ta i bruk ulike sosiale medier, blogg, Wiki, Facebook, Google Docs mm, vil man skape engasjement og motivasjon. Blogg er et område jeg har lært litt om. Jeg har ikke brukt det mye. Det er noe jeg ønsker å jobbe mer med å utvikle sammen med elevene. Elevene tar aktivt i bruk og lærer gjennom sosiale medier. Deres kompetanse i digitale medier er mange og varierte, og de kan utnytte sine interessefelt på ulike måter og dele med hverandre. Men da er det også viktig nettvett, hvordan man bruker kilder og finne de kildene som er lovlig, for bloggen er jo et publiseringsverktøy. De utvikler sosiale og tekniske ferdigheter og kompetanse online, men hvordan klarer de å nyttiggjøre seg det i sin utvikling til morgendagens jobber. Og hvilke kunnskaper ferdigheter og kompetanse er viktige i dagens og fremtidens samfunn? Å lage gode vurderingskriterier er viktig i blogg, og å gi tilbakemelding så raskt som mulig. Det fremmer læring og utvikling. Elevene kan være med å sette opp vurderingskriterier, for felles forståelse av hva som er viktig å jobbe med.
Men det endrer også lærerrollen i forhold til metoder, ressurser og vurdering – hva gjør vi, hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det. Dette er i forhold til planlegging og struktur i undervisningen. Målet må være for å skape god læring, refleksjon, utvikling, motivasjon og engasjement.
Det må være skolens oppgave å gi elevene kompetanse til å forstå, leve i og påvirke nettverkssamfunnet( Østerud Enter 2009 )
Teamsamarbeid og et praksisfelleskap blant lærerne kan gi større gevinst til å den digitale kompetanse (Østerud Enter 2009 :76) Det å jobbe for en delingskultur er viktig å utvikle.
Man skaper en kunnskapsutvikling sammen , et samspill mellom individer og felleskapet «knowledge bulding» , planlagte prosesser for å løse problemer, skape nye tanker og skape kunnskap sammen i fellesskap. Det kan både være med elever, men også i team av lærere som bygger opp en kunnskapsbase sammen og kan utnytte hverandres styrker til sammen å skape en kunnskapsutvikling i gruppa, ut fra en sosiokulturell læringsteori at læring foregår i samspill med andre.( Bereiter og Scaramalia 2003)
Hvordan skapes kunnskap av mennesker i et fellesskap og hvordan virker den tilbake på hver enkelt og på fellesskapet? Det har med kommunikasjon å gjøre og hvilke faglige erfaringer og begreper hver enket tar med inn i felleskapet, om læreprosesser og den kollektive hukommelsen (Säljö, Roger.)
«Det viktigste er å skape varierte og engasjerende læringsarenaer som avspeiler og oppmuntrer læring som en dynamisk prosess i kontinuerlig endring i størst mulig samsvar med både individuelle og kollektive behov»
(Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Stipendiat Jon Hoem, Høgskolen i Bergen, Mediesenter Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk.)
I vår teknologiske tidsalder er det viktig å ha et kritisk blikk når vi bruker de sosiale medier. Det er ikke nødvendig å dele alt. Når man publiserer informasjon sees av alle hvis man ikke tar forholdsregler og lærer hvordan innstillingene i nettstedet fungerer. Personlig informasjon, meninger bilder kan bli misbrukt av andre og være krenkende. De forelesninger jeg har hatt om personvern og opphavsrett er tankevekkende i forhold til den flom av informasjon, film og bilder som brukes og viktig å lære elevene å forholde seg til.
Konklusjon
I løpet av dette halvåret og disse kursene har jeg lært om nye måter å jobbe med ulike typer digitale medier og verktøy. Det har vært spennende, lærerikt og engasjerende.
Jeg ser mange muligheter til å videreutvikle og skape mer varierte undervisningsopplegg med verktøy og digitale medier og disse metodene jeg har jobbet med i høst. Kommunikasjonsmåter i samarbeid og deling for å skape ny kunnskap er viktige erfaringer jeg har lyst til å ta med meg. Praktisk erfaring er også viktig for mestring av nye kommunikasjonsformer og nødvendig for å skape gode læringsarenaer i sammen med elevene og kolleger.
Litteraturliste
Bilde http://www.emergingedtech.com/2009/04/10-internet-technologies-that-educators-should-be-informed-about/
Bilde http://thefuturebuzz.com/pics/power%20users/Part%201/socialmedia.jpg
Säljö, Roger. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om lærerprosesser og kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen.
Østerud, Svein (2009) Enter. Veien til en ikt-didaktikk. Gyldendal.
http://infodesign.no/artikler/personlig_publisering_nvu04.pdf
Bereiter, C., & Scardamalia, M. (2003). Learning to Work Creatively with Knowledge In: E. De Corte, L. Verschaffel, N. Entwistle, & J. van Merriënboer (eds.), Unravelling Basic Components and Dimensions of Powerful Learning Environments. EARLI Advances in Learning and Instruction Series
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
Innledning
I høst, siden jeg startet på masterstudiet IKT-støttet læring, har jeg deltatt på to kurs , Felleskurset for IKT- støttet læring og Computer Collaborated Learning.
Gjennom høstens kurs har jeg lært om nye digitale verktøy, nye måter å dele kunnskap på og andre måter å lære på. Vi har brukt kommunikasjonsverktøyet Adobe Connect og samskrivingsverktøy som Wiki og Etherpad.
Adobe Connect var en ny erfaring for meg. Vi brukte den i kursene Computer Collaborated Learning, i felleskurset og på studentseminaret. Vi brukte ulike funksjoner på Adobe Connect, chat, ta opp- recording, være «host» og «presentators»,vise presentasjoner både fra lærere og i studentseminar og hatt nettdiskusjoner.
Arbeidet til felleseksamen foregikk i et felleskap som var teknologirikt. Vi startet med å møtes, jobbe sammen fysisk, snakke, diskutere og lage disposisjon over de punkter vi ville ha med. Vi fordelte oppgaver og begynte å skrive. Vi valgte å bruke Google Docs som samskrivningsverktøy i starten. Vi avtalte tider for å « møtes» på Adobe Connect til samarbeid og oppsummering i løpet av eksamensdagene Da brukte vi også Adobe Connect chat for vi erfarte problemer med lyd og bilde. Vi brukte også chat på Google Docs og Facebook. Etter hvert førte vi inn de skriftlige delene på Wik,i hvor det også ble brukt chat ved siden av. Jeg opplevde felleskapet, kommunikasjonen og måten vi jobbet med gruppeeksamen i felleskurset som veldig interessant og lærerikt.
Så hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning ?
Gjennom mange års praksis i videregående skole i Akershus, har jeg fulgt med i den digitale utviklingen og hvordan teknologien har utviklet seg og blir brukt i skolen.
Nylig har Akershus Fylkeskommune som er min arbeidsgiver, lagt ut et skriv på Itslearning for å informere elever om hva de kan forvente som felles standard i opplæringen, når det gjelder bruk av IKT i skolen:
1. Eleven skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens og
fylkeskommunens til enhver tid aktuelle programvarepakker og verktøy.
Følgende gjelder generelt for alle utdanningsprogrammer og skoler: Læringsplattform,
kontorstøtteverktøy, digitale ordbøker og oppslagsverk og annen fag-/skolespesifikk programvare som er aktuell.
2. Eleven skal gjennom læringsplattformen oppleve en struktur, der planer,
dokumentasjon av læringsprosess og vurdering fremgår på en ryddig og oversiktlig
måte.
Eleven kan forvente at skolen bruker læringsplattformen på en måte som gir forutsigbarhet i
læringsarbeidet. Dette betyr konkret at:
- alle lærere bruker læringsplattformen i alle fag
- oppdaterte planer for faget, informasjon om hjemmearbeid og prøver skal være tilgjengelig i
Læringsplattformen
-relevante notater, filer, pekere, presentasjoner etc ligger tilgjengelig i faget etter undervisningsøkten.
-formelle vurderinger knyttet til kompetansemålene i faget skal finnes digitalt, tilgjengelig for
eleven, enten på læringsplattformen eller i et eget system for å samle vurderinger. Faglærer
orienterer.
3. Eleven skal oppleve et variert utvalg av læringsressurser som er tilgjengelig i
læringsplattformen.
Video, lydfiler, animasjoner, etc skal være tilgjengelig for eleven. Dette kan være ressurser fra NDLA, forlagenes nettsider, NRK skole og/eller andre fagspesifikke ressurser som finnes på nett.
4. Eleven skal ha muligheten til å øke sitt læringsutbytte ved å arbeide med digitale
verktøy i tillegg til kontorstøtteverktøy.
Eksempler på dette kan være:
-Ulike web-baserte presentasjonsverktøy
-Samskrivingsdokument
-Bruk av film, lyd og bilde
-Digitale tankekart og digitale tidslinjer
-Blogg og Wiki
Utviklingsmuligheter og utfordringer - teori og praksis
Disse punkter for IKT standard som elevene skal møte i sin undervisning , tenker jeg på i forhold til hva jeg gjør og hva jeg jeg bidra videre med.
I Kunnskapsløftet (2006) er digital kompetanse en av de 5 grunnleggende ferdigheter og det står om bruk av digitale verktøy og digital kompetanse i læreplanene i fagene. Det gir føringer for undervisningen. Men mange lærere har andre ståsteder i forhold til sin digitale kompetanse , i å bruke digitale verktøy og den digitale teknologien og i den digitale verden.
Definisjon av digital kompetanse:
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.»
Kilde: Digital skole hver dag ITU 2005
Ola Erstad skriver i artikkelen Den femte grunnleggende ferdighet i Norsk pedagogisk tidsskrift 1/2007: «Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.» I forhold til læring er det måter å bruke medier og digitale verktøy på – å lære med, å lære gjennom og lære om.
Jeg jobber på Design og håndverk og har undervist på alle trinnene Vg1, Vg2 og Vg3. I lærerplanen for Vg2 Design og tekstil står det om grunnleggende digitale ferdigheter: «Å kunne bruke digitale verktøy i design og tekstil innebærer å bruke digital teknologi i arbeid med produkter, prosesser, kvalitetssikring og læring. Det innbefatter innhenting og formidling av informasjon, eksperimentering med form, farge og komposisjon og presentasjon av eget arbeid og kompetanse». Jeg har brukt aktivt læringsplattformen Itslearning i alle fag jeg har, til ulike undervisningopplegg, bilder, film, linker, oppgaver og vurderinger. Bruk av Itslearning gjør at alle er orientert og kan orientere seg, hvis de er borte fra skolen, se foredrag, oppgaver, bilder linker og planlegge sin innlevering og se sine vurderinger.
Det jeg ser er at elevene opplever Itslearning som ganske statisk, men har også hatt god erfaring at de synes det er oversiktlig og strukturert.
Men samfunnet er i rask endring når det det gjelder digitale verktøy og digitale medier, og skolen bør følge med i disse raske endringer. Det vil endre praksis og holdninger. Vi bør møte elevene i deres verden.
Det jeg vil utvikle videre i min praksis i skolen er å ta i bruk de sosiale medier.
Hvordan er lærerens dialog med elevene i klasserommet i forhold til teknologi og digital kompetanse ?
Digitale medier gir mange muligheter for samarbeid og læring og kan støtte nye læringsprosesser og gir nye muligheter til å involvere elevene på en annen måte. Elevene verden er den digitale verden. Det er deres hverdag. Ved å ta i bruk ulike sosiale medier, blogg, Wiki, Facebook, Google Docs mm, vil man skape engasjement og motivasjon. Blogg er et område jeg har lært litt om. Jeg har ikke brukt det mye. Det er noe jeg ønsker å jobbe mer med å utvikle sammen med elevene. Elevene tar aktivt i bruk og lærer gjennom sosiale medier. Deres kompetanse i digitale medier er mange og varierte, og de kan utnytte sine interessefelt på ulike måter og dele med hverandre. Men da er det også viktig nettvett, hvordan man bruker kilder og finne de kildene som er lovlig, for bloggen er jo et publiseringsverktøy. De utvikler sosiale og tekniske ferdigheter og kompetanse online, men hvordan klarer de å nyttiggjøre seg det i sin utvikling til morgendagens jobber. Og hvilke kunnskaper ferdigheter og kompetanse er viktige i dagens og fremtidens samfunn? Å lage gode vurderingskriterier er viktig i blogg, og å gi tilbakemelding så raskt som mulig. Det fremmer læring og utvikling. Elevene kan være med å sette opp vurderingskriterier, for felles forståelse av hva som er viktig å jobbe med.
Men det endrer også lærerrollen i forhold til metoder, ressurser og vurdering – hva gjør vi, hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det. Dette er i forhold til planlegging og struktur i undervisningen. Målet må være for å skape god læring, refleksjon, utvikling, motivasjon og engasjement.
Det må være skolens oppgave å gi elevene kompetanse til å forstå, leve i og påvirke nettverkssamfunnet( Østerud Enter 2009 )
Teamsamarbeid og et praksisfelleskap blant lærerne kan gi større gevinst til å den digitale kompetanse (Østerud Enter 2009 :76) Det å jobbe for en delingskultur er viktig å utvikle.
Man skaper en kunnskapsutvikling sammen , et samspill mellom individer og felleskapet «knowledge bulding» , planlagte prosesser for å løse problemer, skape nye tanker og skape kunnskap sammen i fellesskap. Det kan både være med elever, men også i team av lærere som bygger opp en kunnskapsbase sammen og kan utnytte hverandres styrker til sammen å skape en kunnskapsutvikling i gruppa, ut fra en sosiokulturell læringsteori at læring foregår i samspill med andre.( Bereiter og Scaramalia 2003)
Hvordan skapes kunnskap av mennesker i et fellesskap og hvordan virker den tilbake på hver enkelt og på fellesskapet? Det har med kommunikasjon å gjøre og hvilke faglige erfaringer og begreper hver enket tar med inn i felleskapet, om læreprosesser og den kollektive hukommelsen (Säljö, Roger.)
«Det viktigste er å skape varierte og engasjerende læringsarenaer som avspeiler og oppmuntrer læring som en dynamisk prosess i kontinuerlig endring i størst mulig samsvar med både individuelle og kollektive behov»
(Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Stipendiat Jon Hoem, Høgskolen i Bergen, Mediesenter Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk.)
I vår teknologiske tidsalder er det viktig å ha et kritisk blikk når vi bruker de sosiale medier. Det er ikke nødvendig å dele alt. Når man publiserer informasjon sees av alle hvis man ikke tar forholdsregler og lærer hvordan innstillingene i nettstedet fungerer. Personlig informasjon, meninger bilder kan bli misbrukt av andre og være krenkende. De forelesninger jeg har hatt om personvern og opphavsrett er tankevekkende i forhold til den flom av informasjon, film og bilder som brukes og viktig å lære elevene å forholde seg til.
Konklusjon
I løpet av dette halvåret og disse kursene har jeg lært om nye måter å jobbe med ulike typer digitale medier og verktøy. Det har vært spennende, lærerikt og engasjerende.
Jeg ser mange muligheter til å videreutvikle og skape mer varierte undervisningsopplegg med verktøy og digitale medier og disse metodene jeg har jobbet med i høst. Kommunikasjonsmåter i samarbeid og deling for å skape ny kunnskap er viktige erfaringer jeg har lyst til å ta med meg. Praktisk erfaring er også viktig for mestring av nye kommunikasjonsformer og nødvendig for å skape gode læringsarenaer i sammen med elevene og kolleger.
Litteraturliste
Bilde http://www.emergingedtech.com/2009/04/10-internet-technologies-that-educators-should-be-informed-about/
Bilde http://thefuturebuzz.com/pics/power%20users/Part%201/socialmedia.jpg
Säljö, Roger. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Om lærerprosesser og kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen.
Østerud, Svein (2009) Enter. Veien til en ikt-didaktikk. Gyldendal.
http://infodesign.no/artikler/personlig_publisering_nvu04.pdf
Bereiter, C., & Scardamalia, M. (2003). Learning to Work Creatively with Knowledge In: E. De Corte, L. Verschaffel, N. Entwistle, & J. van Merriënboer (eds.), Unravelling Basic Components and Dimensions of Powerful Learning Environments. EARLI Advances in Learning and Instruction Series
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar